dc.contributor.author | Fridstrøm, Lasse | |
dc.coverage.spatial | Norway | en_US |
dc.date.accessioned | 2021-07-28T10:32:45Z | |
dc.date.available | 2021-07-28T10:32:45Z | |
dc.date.created | 2017-05-16T12:29:00Z | |
dc.date.issued | 2017-04-21 | |
dc.identifier.citation | Samfunnsøkonomen. 2017 (2), 49-65. | en_US |
dc.identifier.issn | 1890-5250 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2765512 | |
dc.description.abstract | Bilavgiftene i statsbudsjettet for 2017 kan antas å medføre en reduksjon i de årlige C02-utslippene fra veitrafikk på minst 185 000 tonn. Utslippene blir dobbeltbeskattet gjennom så vel drivstoffavgifter som engangsavgift på førstegangsregistrerte biler. Dette medfører samfunnsøkonomisk tap. Det politiske interessante spørsmålet er likevel hvilke andre nest-bestløsninger, om noen, som kan gi tilsvarende store klimagevinster til en lavere kostnad. For at samfunnsøkonomene skal bli oppfattet som relevante, må vi være minst like opptatt av hvordan politisk fastsatte mal kan nås, som av hvordan velstand og verdiskaping kan maksimeres. Det er to vesensforskjellige spørsmål. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Samfunnsøkonomene | en_US |
dc.relation.uri | http://samfunnsokonomene.no/magasin/samfunnsokonomen-nr-2-2017/ | |
dc.title | Bilavgiftenes markedskorrigerende rolle | en_US |
dc.type | Peer reviewed | en_US |
dc.type | Journal article | en_US |
dc.description.version | publishedVersion | en_US |
cristin.ispublished | true | |
cristin.fulltext | original | |
cristin.qualitycode | 1 | |
dc.identifier.cristin | 1470490 | |
dc.source.journal | Samfunnsøkonomen | en_US |
dc.source.issue | 2 | en_US |
dc.source.pagenumber | 49-65 | en_US |
dc.relation.project | Norges forskningsråd: 267942 | en_US |
dc.relation.project | Norges forskningsråd: 280989 | en_US |