| dc.description.abstract | Tverrfaglighet blir stadig mer etterspurt, spesielt stilt overfor de komplekse miljø- og klimautfordringene. For å ivareta sitt ansvar for tverrfaglig miljøforskning har CIENS tatt initiativet til å utarbeide foreliggende kunnskapsstatus. I klassifiseringen av ulike former for faglig samarbeid skjelnes det gjerne mellom tverrfaglighet (utvikling av felles begreper og metoder), flerfaglighet (parallelle grep på samme problem), og kryssfaglighet (lån fra andre fag). En nyere term er transfaglighet som dreier seg om tverrfaglig kunnskapsutvikling i samarbeid med samfunnsaktører utenfor forskningen. En sentral driver for tverrfaglig forskning på miljøfeltet er behovet for nye problemløsninger, både akademisk og praktisk-politisk. Tverrfaglighet innebærer kunnskapsintegrasjon som ser samfunnsmessige årsaker i sammenheng med selve miljø- og klimakonsekvensene. Viktige forutsetninger er felles problemforståelse, faglig mangfold, fleksibel finansiering, felles møteplasser og forskningsinfrastruktur. En sentral barriere mot tverrfaglig miljøforskning er manglende institusjonell kapasitet. Uten fastere rammer er det vanskelig å bygge opp tverrfaglig miljøforskningskompetanse og en forskningskultur som kan satse langsiktig på samarbeid på tvers av natur- og samfunnsvitenskapene. I Norge er det for tiden stor oppmerksomhet mot tverrfaglig miljøforskning og dens insentiver, finansiering, vurderingskriterier og publiseringsmuligheter. Fra dette retoriske gjennomslaget trengs imidlertid mer kunnskap om hvordan tverrfaglighet i norsk miljøforskning faktisk blir definert, organisert og praktisert. Ikke minst for å teste populære antakelser om forskningsmessig innovasjon og policyrelevans bør norsk tverrfaglig miljøforskning studeres nærmere. | |
